Fargetemperatur på lokasjon: dagslys og lamper når høsten kommer

Hvorfor høstlyset krever nytt blikk

Når dagene blir kortere, endrer lyset utenfor vinduet seg raskere enn mange regner med. Et intervju som starter klokken ti i klart lys kan ende i grått, kaldt skydekke ved elleve. Samtidig står solen lavt, og lyset blir gulere og mer rettet enn om sommeren. For deg som filmer på lokasjon betyr det at fargetemperaturen i rommet flytter seg underveis, selv om du ikke rører noe.

Jeg underviser i fargetemperatur, og det første jeg ber deltakerne gjøre om høsten, er å bestemme seg for én fast referanse før de rigger. Enten bygger du oppsettet rundt dagslyset som kommer inn, eller så overstyrer du det med egne lys. Midt imellom blir det sjelden bra. Den som lar vinduet og lampene konkurrere, ender med et ansikt som er blått på den ene siden og oransje på den andre.

Kelvin i praksis: tall du kan forholde deg til

Kelvin er bare en skala for hvor varmt eller kaldt et lys ser ut. Lave tall gir gulere lys, høye tall gir blåere. Omtrent femtifem hundre kelvin regnes som nøytralt dagslys, mens en vanlig glødelampe ligger rundt tre tusen. Batteridrevne lys som kan stilles inn, lar deg velge verdien selv, og det er hele poenget med å bruke dem på lokasjon.

Det viktigste er at kamera og lys er enige. Setter du hvitbalansen i kameraet til femtifem hundre, men lampene står på tre tusen, får du et gult bilde, og du kan ikke alltid rette det opp i etterarbeidet uten at hud og klær skifter farge hver for seg. Skriv ned verdien du valgte, slik at du kan gjenta den ved neste opptak og holde klippene jevne.

• Velg én referanse for rommet før du slår på lysene
• Sett kamera og lys til samme kelvinverdi
• Noter verdien i lysdiagrammet ditt

Blandede lyskilder: vinduet, taklampen og panelet

Det vanligste problemet i kontorer og stuer om høsten er at tre lyskilder står på samtidig. Vinduet gir blått dagslys, taklampen gir gult lysstoffrørlys, og ditt eget panel står på noe annet. Resultatet er et bilde som aldri blir riktig, uansett hvordan du stiller hvitbalansen. Øyet retter opp forskjellene av seg selv, men kameraet gjør det ikke.

Løsningen er å fjerne det du kan. Slå av taklysene, og trekk eventuelt for gardiner hvis dagslyset er for ustabilt. Hvis du må beholde vinduet, la panelet matche det i stedet for å kjempe mot det. Er det ikke mulig å slå av en lampe, kan en fargefilter på lyset ditt bringe det nærmere. Gjør dette valget før intervjuobjektet setter seg, ikke etterpå.

Slik tester du fargene før intervjuet

Ta alltid et kort testopptak med en person i stolen, helst en kollega og ikke bare en stol. Hud er den beste målestokken, fordi vi umiddelbart ser når den ser syk eller oransje ut. Se opptaket på en skjerm du stoler på, og sammenlign ansiktet med noe hvitt i bildet, som en skjorte eller et ark papir.

Hvis hvitt ser blåaktig ut, er lyset for kaldt for innstillingen, og motsatt hvis det trekker mot gult. Juster i små steg på hundre til to hundre kelvin om gangen. Det går fortere enn å gjette, og du slipper å ta alt om igjen. Et grått kort av den typen som brukes til hvitbalanse, tar liten plass i vesken og gjør jobben enklere.

• Bruk et hvitt eller grått referanseobjekt i bildet
• Juster i små steg og se opptaket igjen
• Sjekk hudtonen på både lys og mørk side av ansiktet

Lysets retning når solen står lavt

Lavt høstlys kommer inn på skrå og kaster lange, harde skygger. Står intervjuobjektet nær et vindu på sørsiden, kan den ene halvdelen av ansiktet bli varm og skarp mens den andre blir kald og mørk. Her hjelper det å snu stolen litt, slik at vinduet blir sidelys, og bruke panelet som en myk fyllampe på motsatt side.

Fargeforskjellen mellom de to sidene er det du må passe på. Dagslyset er kaldt, så fyllyset bør være på omtrent samme kelvin, ellers får du et ansikt delt i to farger. Diffusjon på panelet gjør lyset mykere og skyggen mindre skarp. Unngå å plassere lyset så nært at det overstyrer vinduet, for da mister du den naturlige følelsen du kanskje var ute etter.

En enkel sjekkliste for kommende måneder

Utover vinteren blir dagslyset svakere, og flere intervjuer flytter seg til rom med kunstig belysning. Da blir fargetemperatur nesten helt et spørsmål om hva som står på i taket. Ta for vane å se opp og finne ut hvilke lamper som er der, før du bestemmer deg for hvor du setter opp.

Lag deg en fast rutine du går gjennom hver gang, så blir resultatet jevnere uansett rom. Det er ikke utstyret som avgjør, men om du har tatt stilling til lyset før opptaket starter. Med litt øvelse tar hele sjekken under fem minutter, og du slipper overraskelsene i klippeprogrammet.

• Se etter vinduer, taklys og skjermer som lyser
• Bestem referansen: dagslys eller eget lys
• Still kelvin likt på kamera og lamper
• Ta testopptak og sjekk hvitt og hudtone