Fra rotete rigging til et lysdiagram Kari kunne gjenta alene

Kari og de tre kontorene

Kari jobber som kommunikasjonsrådgiver i en mellomstor kommune og filmer korte intervjuer med kollegaer til intern bruk. Da hun kom på kurset i løpet av høsten, fortalte hun at hver innspilling startet likt: hun sto med to batteridrevne lys og visste at hun hadde fått et godt bilde forrige gang, men ikke hvordan.

Problemet var ikke utstyret. Lysene var gode nok, og kameraet leverte fint bilde. Det som manglet, var en måte å ta med seg oppsettet fra ett rom til neste. Hun hadde tatt noen mobilbilder av rigget, men de viste ikke avstander, høyder eller hvilken vei lysene pekte.

Vi tok utgangspunkt i et av hennes tre faste lokaler: et smalt møterom med vindu på venstre side. Der skulle hun lære å tegne opp det hun allerede hadde gjort på intuisjon, slik at det kunne leses av andre og av henne selv om tre måneder.

Hva som manglet i mobilbildene

Et bilde av et ferdig rigg viser hvor lysene står, men ikke hvorfor. Kari kunne ikke se om nøkkellyset stod 1,5 eller 2,5 meter fra stolen, eller om det var vinkelen eller diffusjonen som tok bort skyggen under haken. Slike detaljer forsvinner raskt når du står i et nytt rom med ti minutter til disposisjon.

Vi gikk gjennom bildene sammen og noterte alt som ikke kunne leses ut av dem. Listen ble lengre enn hun hadde trodd. Avstand fra lys til intervjuobjekt, høyde på stativet, retning i forhold til vinduet, innstilt styrke og kelvin, og hvor kameraet sto, var alle ukjente.

Dette er en vanlig situasjon. De fleste som filmer på lokasjon husker oppsettet mens de bygger det, men mister det så snart utstyret er pakket ned. Et diagram er ikke pynt. Det er en kort notasjon som tar vare på beslutningene dine.

• Avstand fra hvert lys til intervjuobjektet
• Høyde på stativ og kameraets plassering
• Lysstyrke og kelvin-innstilling
• Retning i forhold til vindu og vegger

Å tegne ovenfra, med få symboler

Vi startet med et ark og en penn. Rommet ble tegnet sett ovenfra: vegger, vindu, dør og stolen der intervjuobjektet skulle sitte. Deretter la Kari inn kameraet som en enkel trekant og hvert lys som en firkant med en pil som viste hvilken vei det pekte.

Nøkkellyset fikk bokstaven N, fyllyset F og kantlyset K. Ved siden av hvert symbol skrev hun avstand i meter og høyde i centimeter. Diffusjon og flagg ble markert med en strek foran lyset og et kort ord. Vi holdt oss til samme symboler hver gang, og det var poenget.

Etter ti minutter hadde hun en skisse hun kunne forklare til en kollega uten å si et ord om utstyret. Da tegningen var ferdig, ba jeg henne bygge rigget på nytt ut fra arket alene. Det tok under femten minutter, og bildet lignet på det opprinnelige.

Testen: bygg fra arket, ikke fra hukommelsen

Et diagram er bare nyttig hvis det faktisk kan leses av en annen. Vi byttet derfor plass: Kari la fra seg tegningen i et annet rom, og jeg fikk i oppgave å bygge opp lysene etter arket, uten hjelp. Der oppdaget vi to feil i notasjonen.

Den ene var at hun hadde glemt å merke hvilken side av vinduet nøkkellyset sto på. Den andre var at avstanden til bakveggen manglet, noe som er avgjørende når du vil ha separasjon mellom person og bakgrunn. Begge ble rettet med et par ekstra tegn på arket.

Testopptaket etterpå viste at bildet var nær det hun hadde fått i det første møterommet. Skyggene var myke, og huden hadde samme tone som før. Hun sa at det viktigste ikke var at tegningen var pen, men at den var kort nok til å brukes av en som står stresset i et fremmed rom.

Ett diagram per rom, ett ark per jobb

Kari endte med tre diagrammer, ett for hvert av de faste lokalene, samlet i en tynn mappe sammen med utstyrslisten. Hun la også til en linje nederst på hvert ark om hva som måtte justeres hvis stolen ble flyttet eller gardinene ble trukket for.

Når hun kom til et nytt rom, brukte hun nærmeste lignende diagram som utgangspunkt og tegnet opp endringene. Dermed ble hvert nytt oppsett en variant av noe hun allerede kunne, ikke en blank start. Det sparte henne for mye av tiden hun tidligere brukte på å prøve seg frem.

Vi snakket også om at diagrammer ikke fjerner behovet for testopptak. De gir deg et godt første utgangspunkt, men rommet har alltid små forskjeller: en hvit vegg som kaster lys tilbake, en lampe i taket som trekker mot grønt. Arket forteller hvor du begynner, ikke når du er ferdig.

• Ett ark per rom, samlet i samme mappe
• Fast symbolbruk: N, F og K for lysene
• Notater om hva som endres hvis stolen flyttes

Det jeg tok med meg fra kurset

For meg som instruktør er det alltid tydelig når en deltaker går fra å huske til å dokumentere. Kari hadde allerede en god sans for lys, men hun hadde ikke et språk for det. Diagrammet ga henne det språket, og det gjorde samtalen om bildet langt enklere.

Jeg har siden brukt samme øvelse med andre grupper: tegn først, bygg etterpå, og la noen andre prøve å følge arket. Det avslører raskt hva som mangler. Det krever ingen dyr programvare, bare et ark, en linjal og litt disiplin i hvordan du skriver tallene.

Kari sendte meg en melding noen uker senere om at hun hadde filmet i et fjerde rom og tegnet diagrammet på forhånd ut fra en romskisse. Det stemte ikke helt, men hun hadde bare to justeringer å gjøre. Det er nøyaktig det et godt diagram skal gi deg.