Bakgrunnsseparasjon: slik plasserer du lyset for å løfte intervjuobjektet

Hva som er endret i modulen

I disse høstukene har vi lagt om modulen om bakgrunnsseparasjon. Tidligere gikk vi raskt gjennom teorien og brukte mest tid på selve oppsettet. Nå starter vi med noe enklere: deltakerne ser på et bilde der intervjuobjektet nesten forsvinner inn i veggen bak seg, og skal si hva som mangler før de rører et eneste lys.

Det grepet har vist seg å fungere. Når du først har lært deg å se hvorfor en person flyter sammen med bakgrunnen, blir løsningene nesten selvforklarende. Du trenger sjelden mer utstyr, bare en annen plassering av det du allerede har i vesken.

Modulen bygger videre på romvurderingen fra tidligere i kurset. Du tar med deg notatene om vegger, takhøyde og vinduer, og bruker dem som utgangspunkt for å bestemme hvor intervjuobjektet skal sitte og hvor lysene skal stå.

Avstand mellom person og vegg

Den viktigste enkeltstørrelsen er avstanden mellom intervjuobjektet og bakgrunnen. Står personen helt inntil veggen, faller lyset fra nøkkellyset også på veggen, og du mister skillet. Med en meter eller to ekstra begynner bakgrunnen å falle av i lysstyrke, nesten uten at du gjør noe annet.

I små kontorer er dette ofte vanskelig, fordi rommet rett og slett ikke er stort nok. Da lærer vi deltakerne å flytte stolen skrått i rommet i stedet for å sette den rett mot en vegg. En diagonal gir lengre avstand til bakgrunnen og et dypere bilde, selv i et rom på få kvadratmeter.

Vi øver også på å si fra til intervjuobjektet om flyttingen. Det høres banalt ut, men en rolig forklaring på hvorfor stolen må stå akkurat der, gjør at personen sitter avslappet og blir sittende.

• Mål avstanden fra stol til vegg før du rigger
• Prøv diagonal plassering i trange rom
• Flytt personen heller enn lysene når du kan

Kantlys og hvordan det virker

Et kantlys, som plasseres bak og til siden for intervjuobjektet, tegner en tynn lys linje langs skulder og hår. Det er den klassiske måten å løfte en person ut av en mørk bakgrunn. Med batteridrevne paneler holder det å bruke et lite lys på lav styrke, og du trenger ikke føre strøm til baksiden av rommet.

Vi viser deltakerne hvor lett det er å overdrive. Et for sterkt kantlys gir en hard kontur som ser påklistret ut. Målet er at linjen knapt merkes, men at bildet likevel føles tredimensjonalt. Vi starter derfor alltid med lyset helt nede og øker styrken sakte mens vi ser på monitoren.

Plasseringen justeres også etter hva personen har på seg og hvilken hårfarge vedkommende har. Mørk jakke og mørkt hår tåler mer kantlys enn lyst hår, som raskt brenner ut i toppen.

Lys på bakgrunnen eller ikke

Et annet valg er om bakgrunnen skal ha eget lys. En lys flekk på veggen bak personen kan skape dybde, men den kan også trekke blikket bort fra ansiktet. Vi anbefaler at flekken holdes mykere og mørkere enn ansiktet, slik at øyet naturlig havner på intervjuobjektet.

I rom med mye farger eller rotete hyller er det ofte bedre å la bakgrunnen falle i mørke og heller rydde bort det som forstyrrer. Vi bruker tid på å vise hva som skjer når du tar bort tre gjenstander fra bildet, og hvor mye roligere resultatet blir.

Dersom vinduer ligger bak personen, må du velge mellom å blende dem av eller flytte oppsettet. Det kommer vi tilbake til i modulen om refleksjoner og blandet lys, men her ser du første gang hvordan lysregnskapet henger sammen.

• Hold bakgrunnslys svakere enn lyset på ansiktet
• Fjern gjenstander som trekker blikket
• Unngå vindu rett bak personen når det går

Øvelsen i kurset

I den praktiske delen får hver deltaker et rom og en person å jobbe med. Du tegner først et enkelt lysdiagram med stol, vegg, kamera og lys, og merker av avstandene. Deretter rigger du etter tegningen og gjør et testopptak før du justerer.

Instruktøren går rundt og stiller spørsmål heller enn å gi svar. Hva skjer om du flytter kantlyset tretti centimeter? Hvorfor ble skyggen på veggen hard? Slike spørsmål gjør at du selv oppdager sammenhengene, og det er dem du husker neste gang du står alene på en lokasjon.

Til slutt sammenligner vi bildene på en felles skjerm. Det er ofte her deltakerne ser hvor stor forskjell de små grepene gjør, og hvor lite som skal til for et jevnere resultat.

Begrensninger du bør kjenne til

Bakgrunnsseparasjon har grenser. I et svært lite rom, for eksempel et kott eller en trang heis, finnes det ikke avstand å hente. Da må du leve med mindre dybde og heller jobbe med lysstyrken på nøkkellyset og med hva som henger bak personen.

Det samme gjelder rom med hvite vegger og lyse tak, der lyset spretter rundt og fyller alt. Her kan du sette opp et flagg eller en mørk duk for å ta bort noe av tilbakekastet, men resultatet blir aldri som i et rom med mørke flater.

Vi sier dette åpent i kurset, fordi et ærlig bilde av hva som er mulig er mer nyttig enn løfter om at alle rom kan løses. Du lærer å vurdere raskt om rommet gir deg dybde, og å velge det beste av det som finnes.

• Små rom gir lite avstand å hente
• Lyse vegger sprer lyset og flater ut bildet
• Flagg og duker hjelper, men løser ikke alt