Fem feil når du tegner lysdiagram, og hvordan du unngår dem
Et lysdiagram skal gjøre oppsettet enkelt å gjenta, men dårlige diagrammer skaper mer forvirring enn hjelp. Her er feilene jeg oftest ser, og hva du gjør i stedet.
Diagrammet mangler mål og avstander
Den vanligste feilen er at diagrammet viser hvor lysene står, men ikke hvor langt unna de står. En strek med en sirkel på forteller lite hvis du skal gjenta oppsettet i et annet rom noen uker senere. Når avstanden mangler, gjetter du, og da ender du opp med et bilde som ligner litt, men aldri helt.
Skriv meter fra lys til intervjuobjekt, og høyde fra gulv til lysets midtpunkt. Merk også avstanden fra intervjuobjektet til bakgrunnen, siden den styrer hvor mye separasjon du får. Jeg bruker enkle tall, rundet til nærmeste tiendedel, og skriver dem rett ved symbolet.
Legg gjerne inn én fast referanse, for eksempel kameraets avstand til intervjuobjektet. Da blir alle andre mål lette å lese i forhold til den, og en kollega kan bygge det samme oppsettet uten å ringe deg.
- Avstand fra lys til intervjuobjekt
- Høyde fra gulv til lysets midtpunkt
- Avstand mellom intervjuobjekt og bakgrunn
Symbolene betyr noe bare for deg
Mange tegner sine egne symboler og glemmer at andre skal lese dem. Et hjemmelaget tegn for en softbox kan se ut som en lampe, et flagg eller en stol. Diagrammet fungerer da bare så lenge du husker hva du mente, og det er sjelden lenge nok.
Velg et lite sett med faste symboler og bruk dem hver gang: ett for lys, ett for flagg, ett for diffusjon, ett for kamera. Lag en liten tegnforklaring nederst på arket, selv om du synes den er unødvendig. Den tar ti sekunder og sparer deg for misforståelser.
I kurset bruker vi de samme symbolene gjennom alle øvelsene, slik at du venner deg til dem. Når du senere sender et diagram til en frilanser du aldri har møtt, vet begge hva som menes, uten forklaring på telefon.
Du glemmer retning og vinkel
Et diagram sett ovenfra viser hvor lyset står, men ikke hvor det peker. To lys på samme sted kan gi helt ulikt resultat hvis det ene er vinklet ti grader mer mot ansiktet. Mange tegner bare en prikk og håper at resten er innlysende.
Tegn en tydelig pil fra lyset mot der det er rettet, og noter vinkelen i forhold til linjen mellom kamera og intervjuobjekt. Et nøkkellys på 30 til 45 grader til siden er et vanlig utgangspunkt, men skriv det du faktisk brukte, ikke det du pleier å bruke.
Husk også hvilken side lyset kommer fra. Venstre og høyre blir fort snudd når diagrammet tegnes fra kameraets side, og når du leser det fra intervjuobjektets. Merk derfor hvor kameraet står, og tegn alltid med kameraet nederst på arket.
- Pil som viser hvor lyset peker
- Vinkel i forhold til kameraaksen
- Kameraet alltid nederst på arket
Rommet er ikke med i tegningen
Et diagram uten rommet rundt er halvferdig. Vinduer, dører, hvite vegger og lyse tak påvirker lyset like mye som lampene dine. Hvis du ikke tegner dem inn, vet du ikke hvorfor oppsettet fungerte på mandag og ga flatt, blått bilde på torsdag.
Tegn veggene i grove trekk og marker vinduer med en tykk strek. Skriv klokkeslett og himmelretning hvis dagslys spiller inn, for et vindu mot sør oppfører seg helt annerledes enn et mot nord. Noter også hvor strømuttak eller batteribytte skjer, siden det avgjør hvor du kan stå.
Dette gjør diagrammet nyttig i vurderingen av neste lokasjon. Du kan sammenligne to rom på papiret før du pakker utstyret, og se tidlig om oppsettet lar seg gjenskape eller må bygges på nytt.
Diagrammet blir aldri sjekket mot bildet
Mange tegner diagrammet før opptaket og lar det ligge uendret, selv om du flyttet lyset en halv meter underveis. Da stemmer ikke tegningen med det som faktisk fungerte, og neste gang gjentar du et oppsett som egentlig ikke var det gode.
Etter testopptaket sammenligner du bildet med diagrammet og retter det til slik det endte. Skriv gjerne en kort linje om hva du endret og hvorfor, for eksempel at lyset ble hevet for å fjerne skygge under haken. Det er disse små notatene som gjør diagrammet verdifullt.
Ta også et bilde av det ferdige oppsettet og legg det ved siden av tegningen. Foto og diagram sammen gir den raskeste veien tilbake til et godt bilde, og de to støtter hverandre når en detalj er uklar.
- Rett diagrammet etter testopptaket
- Noter hva du endret og hvorfor
- Ta et foto av oppsettet som følge
Dårlig lesbarhet under tidspress
Til sist: diagrammet brukes ofte i full fart, med batterier som skal byttes og en klient som venter. Små bokstaver, tynne streker og trange marger blir da en hindring. Det som så ryddig ut på kontoret, er uleselig i et halvmørkt møterom.
Bruk store, tydelige tall og skriv med mørk penn på hvitt ark. Hold deg til én side, og la oppsettet ta mesteparten av plassen. Hvis du må bla for å finne et mål, har diagrammet for mye i seg og bør deles i to, ett for lysene og ett for rommet.
Før du går, legg diagrammet i lommen på kamerabagen i en enkel plastlomme. Da er det alltid der, tåler fukt og skitne fingre, og du kan gjenta oppsettet uten å lete etter filen på telefonen.
Et godt lysdiagram er ikke pent, men brukbart. Det har mål, faste symboler, retning på lysene, rommet rundt og rettelser etter testopptaket. Gå gjennom diagrammene dine med disse punktene i høst, og du vil merke at oppsettene dine går raskere og blir jevnere fra jobb til jobb. Det er nettopp det diagrammet skal gjøre for deg.
Les også
-
Bak kulissene: slik går et testopptak før intervjuet starter
Ingrid Lunde viser hva som faktisk skjer de ti minuttene før kameraet går på ordentlig: hvordan et testopptak gjøres, leses og justeres, steg for steg på lokasjon.
-
Slik matcher du dagslys og kunstlys i kelvin på intervju
En praktisk gjennomgang av hvordan du måler, stiller inn og kontrollerer fargetemperaturen, slik at vindu, lampe og hudtoner ser ut som de hører sammen i samme opptak.
-
Hva et testopptak koster, og hva som driver prisen opp
Et testopptak koster sjelden mye i penger, men det tar tid og krever riktig utstyr. Her går Henrik gjennom hva som faktisk bestemmer kostnaden før et intervju på lokasjon.