Verktøyene vi bruker mot refleksjoner i briller og vinduer

Det som faktisk ligger i bagen

Når jeg pakker til et intervju på lokasjon, er refleksjonskontroll mer et spørsmål om små og lette ting enn om store lamper. Jeg har med to sammenleggbare flagg i sort stoff, en diffusjonsramme, en rull sort gaffatape, noen klyper og en metallstang med fot som kan stå uten å velte. Alt sammen går i én bag, og det veier mindre enn ett av lysene.

Det som overrasker deltakerne på kurset, er hvor lite som skal til. Et flagg er i praksis en svart flate som tar bort lys fra et sted du ikke vil ha det. En diffusjonsramme gjør en liten, hard kilde om til en større og mykere kilde. Med de to verktøyene kan du løse de fleste problemene som oppstår i briller, på blanke bord og i vinduer bak intervjuobjektet.

• To sorte flagg i ulik størrelse
• En diffusjonsramme med klyper
• Sort gaffatape og små tvinger
• Stativ med fot som tåler å bli flyttet

Flagg: å ta bort lys i stedet for å legge til

Mange tenker at et bilde med problemer trenger mer lys. Ved refleksjoner er det som regel motsatt. Hvis du ser en lys flekk i glasset på brillene, kommer den fra en kilde som speiles. Ofte er det ikke selve lyset ditt, men en lys vegg, en hvit skjorte i bakgrunnen eller et vindu på siden av kameraet.

Et flagg satt like utenfor bildet kan fjerne akkurat den kilden. Jeg plasserer det på stativ, ser på skjermen og flytter det noen centimeter om gangen til flekken forsvinner. Tape fester kanten når jeg har funnet riktig sted. Det er en tålmodig jobb, men den tar sjelden mer enn et par minutter når du vet hva du leter etter.

Diffusjon: gjør lyset større og mykere

Briller reflekterer hardt, punktformet lys best. Et lite LED-panel rett mot ansiktet gir to skarpe prikker i glassene, mens samme panel bak en diffusjonsramme gir en myk, bred refleksjon som oftest ikke blir lagt merke til. Jo større flaten er i forhold til motivet, jo roligere blir overgangene i huden og i brillene.

Diffusjon tar også bort noe lys, så du må ofte justere styrken opp eller flytte lyset litt nærmere. Jeg bruker en enkel regel: flytt rammen nær nok til at kanten er like utenfor bildet, men ikke så nær at den kaster skygge på motivet. På batteridrevne lys betyr dette også at du bruker litt mer strøm, noe du bør ha i tankene før et langt intervju.

Vinkler: den gratis metoden

Det verktøyet jeg bruker oftest, koster ingenting: å flytte lyset. En refleksjon i brillene følger vinkelen mellom kilde, glass og kamera. Løfter du lyset noen centimeter og vrir det litt til siden, flytter refleksjonen seg ut av øyeområdet eller forsvinner helt.

Samme prinsipp gjelder blanke flater. Et glassbord eller en polert kjøkkenbenk speiler lyset tilbake mot linsen hvis vinkelen er motsatt nok. Da hjelper det ofte mer å snu intervjuobjektet litt, eller flytte kameraet ti–tjue centimeter, enn å kjøpe noe nytt. Jeg ber alltid deltakerne gjøre ett grep av gangen og se på skjermen etter hvert, slik at de lærer hva som faktisk virket.

• Løft lyset litt over øyehøyde
• Vri lyset bort fra linseaksen
• Snu intervjuobjektet noen grader
• Flytt kameraet i sideretning

Vinduer og blanke flater på lokasjon

Et vindu bak intervjuobjektet er både et lysproblem og et refleksjonsproblem. Hvis det står et vindu foran, speiler det seg i briller, i skjermer og i bilder på veggen. Her bruker jeg gjerne flagg på stativ mellom vinduet og motivet, eller jeg flytter hele oppsettet slik at vinduet kommer inn fra siden.

I små kontorer er det sjelden plass til ideelle løsninger. Da kan en mørk jakke hengt over en stoltrygg, eller et ark sort kartong teipet på et skap, gjøre samme nytte som et ordentlig flagg. Poenget er å bestemme hvilken refleksjon som forstyrrer mest, fjerne den, og leve med de som ikke synes. Perfeksjon er ikke målet, et rolig og troverdig bilde er det.

Test før du setter deg til

Refleksjoner vises sjelden godt i søkeren eller på en liten skjerm. Jeg gjør alltid et kort testopptak med den som skal intervjues, helst med blikket i den retningen de faktisk skal se, og går gjennom bildet med forstørrelse på øynene. Brillene må på, hodet må bevege seg litt, og jeg ser etter flekker som kommer og går.

Hvis noe er galt, endrer jeg bare én ting om gangen og tester på nytt. Det virker tregt, men det sparer tid, fordi du vet hva som hjalp. På kurset øver vi på dette sammen, slik at deltakerne får rutine på å lese bildet kritisk. Skal det stå mer om denne testen, tar Ingrid det opp i sitt eget kursdel.