Sjekkliste for testopptaket før du bestemmer oppsettet

Hvorfor sjekklisten kommer før beslutningen

Mange låser lysoppsettet så snart lysene står der de ser fornuftige ut. Øyet er et dårlig måleinstrument: det venner seg til rommet og tilgir ujevnheter som kameraet ikke tilgir. Derfor bruker jeg testopptaket som en egen beslutningsfase, ikke som en rask kontroll på slutten av riggingen.

Sjekklisten under er den jeg går gjennom med deltakerne på kurset. Den er laget for å tas i rekkefølge, med små justeringer mellom hvert punkt. Poenget er at du bestemmer deg for oppsettet når bildet viser at det fungerer, ikke når du er lei av å rigge.

Sett av ti til femten minutter før intervjupersonen kommer. Da kan du ta testopptaket med en kollega eller deg selv i stolen, og du slipper å stresse en gjest som sitter og venter mens du flytter stativer.

Ta opptaket under samme forhold som intervjuet

Et testopptak er bare nyttig hvis det ligner det ekte opptaket. Bruk samme kamera, samme objektiv, samme blenderåpning og samme batteridrevne lys på den effekten du faktisk skal bruke. Hvis du tester med lysene på full styrke og senere skrur dem ned for å spare batteri, har du testet et annet oppsett.

Sett en person i stolen som har omtrent samme hudtone og klær som gjesten. Be vedkommende snakke i et halvt minutt, helst med litt bevegelse i hodet. Stillestående modeller skjuler skygger som dukker opp så snart noen lener seg frem eller gestikulerer.

Ta opptaket i full oppløsning og ikke bare se på kameraskjermen. Den lille skjermen smigrer bildet. Er det mulig, koble til en større monitor eller se klippet på laptop før du tar noen avgjørelser.

• Samme kamerainnstillinger som i selve intervjuet
• Lysene på den effekten du faktisk skal kjøre
• Stand-in med lignende hudtone og klær
• Minst tretti sekunder med naturlig bevegelse

Les ansiktet: eksponering og skygger

Start med ansiktet, for det er det seeren ser på. Er huden jevnt belyst, eller er den ene siden så mørk at øyet forsvinner? Se spesielt på øyehulene og under haken. Harde skygger der betyr ofte at hovedlyset står for høyt eller er for lite diffust.

Sjekk høylysene. Pannen og nesen skal ikke blinke hvitt. Bruker du kameraets sebramønster eller histogram, ser du raskt om hudtonene ligger trygt under klipping. Jeg foretrekker å ligge litt lavt og løfte i etterarbeidet fremfor å miste detaljer som ikke kommer tilbake.

Se også etter lys i øynene. Et lite, tydelig gnistrende punkt gjør at personen virker levende. Mangler det, kan en liten vinkelendring på hovedlyset ofte løse det uten at du må flytte hele oppsettet.

Les rommet: farge, støy og blandet lys

Når ansiktet er i orden, flytter du blikket utover i bildet. Ser huden lik ut på begge sider, eller trekker den ene siden mot blått fordi et vindu slipper inn dagslys? Blandede lyskilder er en vanlig feil på lokasjon, og de er lette å overse til du ser opptaket på stor skjerm.

Kontroller at hvitbalansen står fast og ikke går på automatikk. Automatisk hvitbalanse kan skifte midt i et intervju når personen beveger seg, og det er nesten umulig å rette opp senere. Sett kelvin manuelt og se at lysene står på samme verdi.

Se også på bildestøy i skyggepartiene. Støy forteller om du har for lite lys totalt. Da hjelper det ofte mer å flytte lysene nærmere enn å øke ISO, og det sparer batteri også.

• Hvitbalanse satt manuelt, ikke automatisk
• Samme kelvin på alle lys i bildet
• Ingen blå eller oransje kanter fra vinduer
• Støy i skyggene innenfor det du kan leve med

Les bakgrunn og refleksjoner

Se på hvordan personen står i forhold til bakgrunnen. Smelter skuldrene og håret sammen med veggen, eller er det en tydelig forskjell i lysstyrke? Et lite kantlys eller en litt lysere bakvegg kan skape dybde, men det må sjekkes i opptaket, ikke bare i rommet.

Se deretter på alt som kan blinke: briller, glassbilder, blanke skap, skjermer og vinduer. En refleksjon som knapt synes med blotte øyne kan bli en stor hvit flekk i opptaket. Be modellen snu hodet litt fra side til side og se om refleksjonene vandrer inn i øynene.

Finner du et problem, endre én ting om gangen og ta et nytt kort opptak. Endrer du tre ting samtidig, vet du ikke hva som fungerte. Disiplinen virker treg, men den sparer tid på lokasjon.

Lyd, batteri og det siste blikket

Testopptaket er også et lydtest. Lyttes det etter summing fra lys eller vifter? Noen batteridrevne paneler lager hørbar støy ved høy effekt, og mikrofonen fanger den opp. Hører du noe i hodetelefonene, er det bedre å flytte lyset eller senke effekten nå enn å oppdage det i klippeprogrammet.

Sjekk batterinivået og gjør et overslag over hvor lenge lysene holder på valgt effekt. Intervjuer drøyer ofte lenger enn planlagt, og ingenting er mer irriterende enn et lys som dør midt i et godt svar. Ha reservebatterier innen rekkevidde.

Til slutt: ta et bilde av oppsettet og tegn et enkelt lysdiagram. Da kan du gjenta det neste gang, og du har noe å vise gjesten hvis noe må flyttes.

• Lytt etter summing fra lys og vifter
• Overslag over batteritid ved valgt effekt
• Reservebatterier lett tilgjengelig
• Foto og enkel skisse av det ferdige oppsettet