Lysdiagrammer: spørsmålene vi får oftest fra kursdeltakerne

Hva skal egentlig stå på et lysdiagram?

Spørsmålet kommer på nesten hvert kurs: hvor mye skal med? Svaret mitt er at diagrammet skal gjøre det mulig for en annen person, eller deg selv om tre måneder, å bygge samme oppsett uten å ringe noen. Da trenger du plassering av kamera, intervjuobjekt og stol sett ovenfra, og hvert lys med en tydelig markering av retning.

Utover dette skriver jeg ned høyde på stativ, avstand i meter fra objektet, og effektinnstilling på lyset. Fargetemperaturen i kelvin hører også med, fordi den lett glipper når man haster. Vinduer og dører tegnes inn, siden de forteller hvor dagslyset kommer fra og hvor du kan stå.

Tegn gjerne for hånd. Et ryddig utkast på et ark med linjal er bedre enn et pent diagram du aldri får tid til å lage på lokasjon.

• Kamera, objekt og stol sett ovenfra
• Retning, høyde og avstand for hvert lys
• Effekt og kelvin per lys
• Vinduer, dører og strømuttak

Må jeg bruke et program, eller holder papir?

Mange tror de må ha egen programvare. Det må du ikke. På kurset tegner vi først for hånd, fordi det tvinger deg til å tenke gjennom hvert lys før du bærer det inn. Programmer kan være greie når du sender diagrammet til en kollega, men de gir ikke bedre lys.

Det viktigste er at symbolene er de samme hver gang. Velg en liten fast samling: en sirkel for lyset, en pil for retningen, en firkant for flagg eller diffusjon. Skriv forklaringen nederst på arket, så den følger med.

Ta et bilde av diagrammet med mobilen og legg det i samme mappe som opptakene fra jobben. Da finner du det igjen når en oppdragsgiver ber om samme utseende på neste intervju.

Hvordan merker jeg lysene så de kan leses av andre?

Gi hvert lys en bokstav eller et navn som brukes både på tegningen og på selve utstyret. Et stykke tape med K for key og F for fill på stativet gjør at en assistent kan rigge uten spørsmål. Vi bruker de samme betegnelsene gjennom hele kurset, så de blir en vane.

Skriv også hva hvert lys gjør i bildet, ikke bare hvor det står. Et lys som skiller skulderen fra bakgrunnen har en annen jobb enn et som mykner skyggene i ansiktet, og det påvirker hvor mye du tør å flytte det når rommet overrasker deg.

Sett en pil for lysets retning og en kort notat ved siden av, for eksempel «mykt, 45 grader fra venstre». Korte notater slår lange avsnitt når du står i et trangt møterom.

• Samme bokstav på tegning og stativ
• Én linje om hva lyset skal gjøre
• Retning angitt med pil og gradtall

Hvor presist må avstandene være?

Du trenger ikke målebånd til centimeteren, men du trenger et system. Jeg måler i skritt eller bruker stativets høyde som referanse, og skriver ned avrundede tall. Halvannen meter fra objektet er en nyttig opplysning, mens «ganske nær» ikke er det.

Avstand påvirker både lysstyrke og hvor mykt lyset oppleves. Flytter du et lys dobbelt så langt unna, faller lysmengden betydelig, og skyggene blir hardere hvis lyset er lite. Derfor skriver jeg alltid både avstand og effektinnstilling, slik at jeg kan justere det ene når det andre må endres.

Etter testopptaket oppdaterer du diagrammet med det som faktisk fungerte. Det første utkastet er en hypotese, den endelige tegningen er fasiten.

Kan et diagram fra ett rom brukes i et annet?

Delvis. Rommet bestemmer detaljene, men strukturen kan gjentas. Forholdet mellom kamera, objekt og hovedlys, og hvor bakgrunnslyset skal stå, flytter du med deg. Vindu, takhøyde og vegger må du derimot lese på nytt hver gang.

Jeg lager derfor et grunndiagram uten romdetaljer og tegner en ny versjon oppå når jeg har sett lokasjonen. Det sparer tid, og det blir tydelig hva som er fast og hva som er tilpasset.

Står du i et rom uten vinduer eller med sterk blanding av lyskilder, kan du måtte forenkle: færre lys, nærmere objekt. Noter forenklingen på diagrammet, så du husker hvorfor oppsettet ble annerledes.

• Grunndiagram uten romdetaljer
• Ny versjon etter befaring
• Forenklinger noteres på arket

Hva gjør jeg når diagrammet og virkeligheten ikke stemmer?

Det skjer ofte, og det er ikke et tegn på dårlig planlegging. En stikkontakt sitter feil sted, en vegg er mørkere enn forventet, eller intervjuobjektet bruker briller som gir refleksjon. Da er diagrammet et utgangspunkt du endrer, ikke et løfte du må holde.

Endre ett lys om gangen og gjør et nytt testopptak etter hver endring. Skriv endringen rett på arket med en annen farge penn, så ser du både plan og resultat. Etterpå kan du rense opp tegningen hjemme.

Over tid bygger du en liten samling diagrammer fra ulike rom. De blir en praktisk huskeliste neste gang du får en lignende lokasjon.